"Plenty sit still, hunger is a wanderer" - Zulu proverb “The past is our definition. we may strive, with good reason, to escape it, or to escape what is bad in it, but we will escape it only by adding something better to it.” - Wendell Berry Jeg elsker vinteren, natten og kulden. Jeg er kanskje litt stille og mystisk av og til, men overhodet ikke mørk og dyster.. Jeg tenker for mye, og analyserer alt. For meg er det å skape ting alt. Jeg tar bilder og jeg synger. Skriver mye, både dikt og andre ting. Jeg er en bokorm, men er sosial, jeg er stille, men høylytt. Jeg er veldig sjenert, man samtidig ikke. Trening synes jeg er noe viktig. Jeg elsker å danse, og å kjøre Snowbard er noe jeg finner magisk. Hvis jeg ikke får være i naturen, på fjellet og utendørs, så har ingenting verdi. For meg er alt viktig, spesielt øyeblikkene ingen husker. Det tar jeg bilde av. Og de nydelige små detaljene som ingen ser, de fanger jeg. Mens jeg synger. Iallefall ofte. Jeg elsker å lære. Men det å kunne gi noen andre noe, -i form av en klem, eller en blomst, eller bare et øyeblikk, så føler jeg meg glad. Jeg føler mye, og sterkt. Alle følelser, -Både gode og vonde. Og jeg såres nok av det ofte, men det er den jeg er.. Det er Christine Alethia.. Livet mitt har vært preget av sykdom som har vært altopptagene for meg de seks siste årene, og det har gjort til at verdenen min har bleknet. Jeg har bleknet. Jeg har følt på at jeg har ingenting igjen, men jeg har funnet bildene. Øyeblikkene som gjør at jeg føler meg levende igjen. Jeg kan endelig huske alle di vakre stundene og synene som jeg faktisk møter hver dag. Nå kan jeg kjempe, sånn at jeg kan bli bedre -med Lavendel (Mitt kjære Canon 50D) rundt halsen. Verden er magisk -hvis man ser på de rette stedene.