<B>Når begynte du å fotografere, hvorfor og hvordan?</B>
Jeg husker at jeg likte å bruke mitt første kamera, Kodak Instamatic 104 het det, som jeg fikk når jeg var 7 år, tror jeg. Men det var vel først på ungdomsskolen interessen ble tent skikkelig. En kveld jeg sykla med en kamerat på skolegården så vi at det var fotoklubbmøte og ble interesserte. Kanskje hadde livet tatt en annen retning hadde jeg ikke vært der den kvelden? Eller kanskje det allerede lå en latent føring i meg bl.a. skapt av livet jeg så langt hadde levet. Jeg begynte å bruke speilreflekskamera for første gang- et Miranda Sensorex som jeg delte med moren min. Mine første trykte bilder sto i skoleavisa og når jeg gikk ut av niende var jeg vel klar på at det var fotografering jeg ønsket å satse på.
<B>Hva slags utdannelse har du?</B>
Av ren fotoutdannelse har jeg fotolinja på Strømmen hvor jeg gikk et år.
<B>Når bestemte du deg for å bli foto-journalist, og hvordan har karriereforløpet ditt vært?</B>
Jeg kan ikke forklare hvorfor, men jeg tror det hele tida var meningen å satse på presse. I arbeidsuka i åttende klasse var jeg utplassert i Dagbladets fotoavdeling. Da jeg var 19 år fikk jeg sommerjobb på fotolaboratoriet i VG og gikk over i fast stilling etter sommeren. Jeg så og tenkte bilder hele dagen og fikk trent inn mørkeromsteknikken. Etter hvert tok jeg litt bilder i arbeidstiden og hadde ekstravakter og sommerjobber som fotograf for avisen. I militærtjenesten hadde jeg permisjon fra fotolaboratoriet i VG, og tjenestegjorde som fotograf i FRO, hvor jeg fotograferte ymse militære aktiviteter til brosjyrer, Forsvarets Forum mm. Etter en stund til i fotolabbjobben i VG sa jeg opp og startet som frilans på heltid i januar 1983. Jeg jobbet frilans for VG, ukeblader/magasiner mm. i flere år før jeg i 1989 ble fast ansatt som fotograf i VG. I 2000 tok jeg først et års permisjon og valgte deretter å slutte for å gjøre come back som frilans.
<B>Du har jobbet med de største skandinaviske avisene i over 20 år. Du har sikkert vært vitne til mye rart og værte til stedet der historien har blitt skrevet. Kan du huske en spesiell hendelse eller noe som har hatt helt spesiell betydning for deg?</B>
Man havner back stage i mange sammenhenger og kommer ofte tett på mennesker og hendelser, både når det gjelder hverdagslige ting og ved spesielle begivenheter. Det er ikke så lett å trekke fram noe spesielt, synes jeg. Men det var feks spesielt å fortelle fru Arafat at mannen hennes skulle tildeles Nobels Fredspris. Vi var på besøk hjemme hos henne i Gaza da det ble offetliggjort. Vinneren var selv ikke hjemme.
<B>Du har sett en del konflikter, er det noe sted du har blitt mer personlig involvert/utsatt enn andre?</B>
Det er mange hendelser og steder som har gjort sterkt inntrykk. Jeg mener det er to hovedkategorier av hendelser som kan være tunge å ha med seg: Andre menneskers lidelser, og redsel for eget liv. Jeg synes krigen i det tidligere Jugoslavia var spesielt tung- på begge måter. Men det er nok trist i verden selv om det ikke er krig- eller tsunamier. Ennå ser jeg for meg en liten gutt i Guatemala City som tusler barbeint ut i natten. Vi laget reportasje om barna som lever på gaten i storbyen og hadde akkurat tatt med han og kameraten på restaurant. Jeg husker ansiktene deres som strålte når de fikk spise seg mette, før vi reiste videre, og de var tilbake i hverdagen. Opplevelsene har ført til at det i perioder har vært vanskelig og selv være glad. Samtidig føles det bra å jobbe med noe jeg tror er viktig. Heldigvis er det mange som bryr seg og bruker av seg selv for å hjelpe andre. Det gjør veldig godt å se det.
<B>Har du en spesiell jobb eller et bilde som du er ekstra stolt av og kanskje har fått en større betydning enn du først hadde tenkt?</B>
Tja En reportasje om sukkerarbeidere på Den Dominikanske Republikk som ble presentert over 7 sider i VG var en litt spesiell greie, synes jeg. Menneskene var nærmest slaver, og det var mange sterke skjebner. Ellers var det veldig gledelig å se sine egne videopptak sendt i nærmere 3 minutter på CNN. Jeg fotograferte og gjorde video for Internasjonale Røde Kors for å informere verden om en sultkatastrofe i emning i det sørlige Afrika. TV og presseoppslag kan gjøre stor forskjell for mange mennesker.
<B>Hva slags utstyr bruker du og hvilken del av utstyret ditt kunne du ikke klart deg uten?</B>
Kjøpte mitt første Canon- kamera når jeg gikk på fotolinja og har siden holdt meg til Canon. Har også Hasselblad xpan og et par plastikkameraer som brukes sjelden. Nå bruker jeg digitale kameraer - Canon 1Ds og Canon 1Ds Mark ll. Canon objektivene 16-35, 24-70, 50 makro, 100 makro, 70-200 og 35-350 har jeg stort sett med meg på alle jobber. Har dessuten 85/1,2, men det er litt stort og tungt å dra med, så det er lite i bruk. Har også et Canon S70 kompaktkamera som jeg har hatt ambisjoner om å ha med meg ofte. Er ikke så flink til det. Men har så vidt begynt å bruke det til undervannsfoto med undervannshus. Har nylig tatt dykkersertifikat. Til bildebehandling bruker jeg stasjonære og bærbare Macer med Photoshop CS2. Printer på flere kvadratmeter lager jeg selv med Epson 9600 printer. Et bra digitalkamera, 16-35 og 70- 200 er det viktigste.
<B>Hvordan har den digitale arena påvirket deg og måten du arbeider på?</B>
Det har i hvert fall ført til at en lett bruker mye penger på utstyr. Før kunne man ha et kamera som kosta 15000 i mange år, nå koster et toppkamera gjerne 60-70000 og har neppe samme holdbarhet. Dessuten må en bruke veldig mye tid på å lære utstyr og datateknikk. Farger og Photoshop er ikke veldig enkelt, men det er veldig fascinerende- selv om jeg av og til hater det og ønsker meg langt unna dataskjermen. Mulighetene er mange og det er en god følelse å være helt selvhjulpen. Jeg savner ikke veldig å bruke tid på å få fremkalt filmer eller å stå i et mørkt rom og søle med kjemikalier. Ellers jobber jeg vel ikke særlig annerledes enn når jeg brukte film, bortsett fra at jeg stort sett tar flere eksponeringer nå. Men jeg kan bruke veldig lang tid på etterbehandlingen i Photoshop. Hadde jeg fremdeles jobbet i dagsavis ville jeg selvfølgelig vært spart for mye slit på reiser..
<B>Du har vunnet mange priser gjennom årene, hvilke av disse er du mest stolt av og hvorfor.</B>
Er nok mest fornøyd med å ha vunnet Årets Bilde. Men ble feks også veldig glad for å bli nominert til Gullruten for TV dokumentaren Tung- min første videodokumentar som jeg laget sammen med Anne Wangberg og produksjonsselskapet Fenris Film.
<B>Din bok Mayday ble veldig bra mottatt med svært positiv respons. Kan du fortelle oss litt om boken og tankene bak utgivelsen. Planlegger du nye utgivelser i fremtiden.</B>
Den positive responsen har jeg virkelig satt pris på etter alt arbeidet med boken. Det er veldig hardt arbeid som ligger bak en bok som Mayday. I boken har jeg samlet noen av mine beste dokumentarbilder fra omtrent 15 land som jeg har fotografert fra 1987 til 2002. Bildene viser i stor grad mennesker som sliter med langt alvorligere problemer enn det de fleste av oss her i landet er vant med, som fattigdom, sult og krig Jeg synes det har blitt en vakker og stemningsfull bok til tross for alvorlige temaer. Samtidig synes jeg det er en viktig bok som minner oss om mennesker som fortjener oppmerksomhet. Det er viktig og ikke glemme at hele tiden lider og dør mennesker av sult og sykdom. Hvis ingen ser dem er sjansene deres enda mindre. Jeg føler det er et lite positivt drypp å gi ut en slik bok. Hvis bare ett menneske blir inspirert til å hjelpe av å se boken betyr det bedret livssituasjon for mennesker, og kan bidra til å redde menneskeliv. Jeg hadde håpet firmaer i strørre grad ville fatte interesse for boken og bidra positivt med å sette søkelyset på det aller viktigste- menneskers rett til å leve og til å leve et bra liv. De fleste jobbene er gjort for VG, men endel er også tatt for Norges- og Internasjonale Røde Kors.
Jeg har ingen konkrete planer om nye bokutgivelser.
<B>Har du noen råd til dem som vil ta overgangen fra å være amatør til å være aktiv foto-journalist og forsøke å leve av det?</B>
Synes det er vanskelig å gi generelle råd her. Det kommer an på forskjellige faktorer. Det er selvsagt en fordel å bygge seg opp en kundekrets før man satser på å livnære seg som fotograf. For å få til det bør man opparbeide seg kunnskap og erfaring. Det er ulike måter å gjøre det på. Fotojournalistutdanningen i Oslo har jeg stor tro på, men det er jo begrensa hvor mange de tar inn der. Selv synes jeg det er viktig å beherske teknikk- både med kamera og photoshop. Se bilder, tenk bilder, ta bilder.... Er man god nok vil det funke.
<B>Hva jobber du med nå?</B>
Etter at jeg sluttet i VG har jeg beveget meg i ulike retninger- tildels bort fra det jeg kanskje kan best- reportasjefotografering. Jeg jobber nå mye for bedrifter med forskjellig typer foto. Jeg bruker også tid til kunstnerisk fotografering. Jeg har fotografert endel blomster og slikt. Nå henger det store forstørrelser på Skarsnuten hotel i Hemsedal og på et fysikals institutt i Drøbak. Har lyst til å satse mer på kunst og utsmykning og har lenge hatt ambisjoner om fotografere akt. Jeg har også laget en videodokumentar, sammen med andre, som sagt tidligere. Den ble vist på TV2 og ble nominert til Gullruten. Prøver nå å få satt sammen en dokumentar fra Midtøsten hvor jeg gjorde et prosjekt som enmanns videoteam. Ellers begynner jeg å føle meg veldig klar for mer reportasjefotografering igjen snart. Jeg har tidligere fått svært positiv respons fra franske magasiner feks, men har ikke gått videre med det. Har nok hatt behov for en pause fra den typen foto. Jeg regner med at jeg vil fortsette å gjøre forskjellige ting innen foto/video og vet ikke helt hvilken retning veien går.
<B>Fortell kort om de bildene du har valgt å vise?</B>
Jeg har valgt reportasjebilder fra boken Mayday, utsmykningsbilder, et par av mine første undervannsbilder og ymse andre fotografier.
Bo Mathisen
Web: www.bomathisen.com
Mail: mail@bomathisen.com
Jeg husker at jeg likte å bruke mitt første kamera, Kodak Instamatic 104 het det, som jeg fikk når jeg var 7 år, tror jeg. Men det var vel først på ungdomsskolen interessen ble tent skikkelig. En kveld jeg sykla med en kamerat på skolegården så vi at det var fotoklubbmøte og ble interesserte. Kanskje hadde livet tatt en annen retning hadde jeg ikke vært der den kvelden? Eller kanskje det allerede lå en latent føring i meg bl.a. skapt av livet jeg så langt hadde levet. Jeg begynte å bruke speilreflekskamera for første gang- et Miranda Sensorex som jeg delte med moren min. Mine første trykte bilder sto i skoleavisa og når jeg gikk ut av niende var jeg vel klar på at det var fotografering jeg ønsket å satse på.
<B>Hva slags utdannelse har du?</B>
Av ren fotoutdannelse har jeg fotolinja på Strømmen hvor jeg gikk et år.
<B>Når bestemte du deg for å bli foto-journalist, og hvordan har karriereforløpet ditt vært?</B>
Jeg kan ikke forklare hvorfor, men jeg tror det hele tida var meningen å satse på presse. I arbeidsuka i åttende klasse var jeg utplassert i Dagbladets fotoavdeling. Da jeg var 19 år fikk jeg sommerjobb på fotolaboratoriet i VG og gikk over i fast stilling etter sommeren. Jeg så og tenkte bilder hele dagen og fikk trent inn mørkeromsteknikken. Etter hvert tok jeg litt bilder i arbeidstiden og hadde ekstravakter og sommerjobber som fotograf for avisen. I militærtjenesten hadde jeg permisjon fra fotolaboratoriet i VG, og tjenestegjorde som fotograf i FRO, hvor jeg fotograferte ymse militære aktiviteter til brosjyrer, Forsvarets Forum mm. Etter en stund til i fotolabbjobben i VG sa jeg opp og startet som frilans på heltid i januar 1983. Jeg jobbet frilans for VG, ukeblader/magasiner mm. i flere år før jeg i 1989 ble fast ansatt som fotograf i VG. I 2000 tok jeg først et års permisjon og valgte deretter å slutte for å gjøre come back som frilans.
<B>Du har jobbet med de største skandinaviske avisene i over 20 år. Du har sikkert vært vitne til mye rart og værte til stedet der historien har blitt skrevet. Kan du huske en spesiell hendelse eller noe som har hatt helt spesiell betydning for deg?</B>
Man havner back stage i mange sammenhenger og kommer ofte tett på mennesker og hendelser, både når det gjelder hverdagslige ting og ved spesielle begivenheter. Det er ikke så lett å trekke fram noe spesielt, synes jeg. Men det var feks spesielt å fortelle fru Arafat at mannen hennes skulle tildeles Nobels Fredspris. Vi var på besøk hjemme hos henne i Gaza da det ble offetliggjort. Vinneren var selv ikke hjemme.
<B>Du har sett en del konflikter, er det noe sted du har blitt mer personlig involvert/utsatt enn andre?</B>
Det er mange hendelser og steder som har gjort sterkt inntrykk. Jeg mener det er to hovedkategorier av hendelser som kan være tunge å ha med seg: Andre menneskers lidelser, og redsel for eget liv. Jeg synes krigen i det tidligere Jugoslavia var spesielt tung- på begge måter. Men det er nok trist i verden selv om det ikke er krig- eller tsunamier. Ennå ser jeg for meg en liten gutt i Guatemala City som tusler barbeint ut i natten. Vi laget reportasje om barna som lever på gaten i storbyen og hadde akkurat tatt med han og kameraten på restaurant. Jeg husker ansiktene deres som strålte når de fikk spise seg mette, før vi reiste videre, og de var tilbake i hverdagen. Opplevelsene har ført til at det i perioder har vært vanskelig og selv være glad. Samtidig føles det bra å jobbe med noe jeg tror er viktig. Heldigvis er det mange som bryr seg og bruker av seg selv for å hjelpe andre. Det gjør veldig godt å se det.
<B>Har du en spesiell jobb eller et bilde som du er ekstra stolt av og kanskje har fått en større betydning enn du først hadde tenkt?</B>
Tja En reportasje om sukkerarbeidere på Den Dominikanske Republikk som ble presentert over 7 sider i VG var en litt spesiell greie, synes jeg. Menneskene var nærmest slaver, og det var mange sterke skjebner. Ellers var det veldig gledelig å se sine egne videopptak sendt i nærmere 3 minutter på CNN. Jeg fotograferte og gjorde video for Internasjonale Røde Kors for å informere verden om en sultkatastrofe i emning i det sørlige Afrika. TV og presseoppslag kan gjøre stor forskjell for mange mennesker.
<B>Hva slags utstyr bruker du og hvilken del av utstyret ditt kunne du ikke klart deg uten?</B>
Kjøpte mitt første Canon- kamera når jeg gikk på fotolinja og har siden holdt meg til Canon. Har også Hasselblad xpan og et par plastikkameraer som brukes sjelden. Nå bruker jeg digitale kameraer - Canon 1Ds og Canon 1Ds Mark ll. Canon objektivene 16-35, 24-70, 50 makro, 100 makro, 70-200 og 35-350 har jeg stort sett med meg på alle jobber. Har dessuten 85/1,2, men det er litt stort og tungt å dra med, så det er lite i bruk. Har også et Canon S70 kompaktkamera som jeg har hatt ambisjoner om å ha med meg ofte. Er ikke så flink til det. Men har så vidt begynt å bruke det til undervannsfoto med undervannshus. Har nylig tatt dykkersertifikat. Til bildebehandling bruker jeg stasjonære og bærbare Macer med Photoshop CS2. Printer på flere kvadratmeter lager jeg selv med Epson 9600 printer. Et bra digitalkamera, 16-35 og 70- 200 er det viktigste.
<B>Hvordan har den digitale arena påvirket deg og måten du arbeider på?</B>
Det har i hvert fall ført til at en lett bruker mye penger på utstyr. Før kunne man ha et kamera som kosta 15000 i mange år, nå koster et toppkamera gjerne 60-70000 og har neppe samme holdbarhet. Dessuten må en bruke veldig mye tid på å lære utstyr og datateknikk. Farger og Photoshop er ikke veldig enkelt, men det er veldig fascinerende- selv om jeg av og til hater det og ønsker meg langt unna dataskjermen. Mulighetene er mange og det er en god følelse å være helt selvhjulpen. Jeg savner ikke veldig å bruke tid på å få fremkalt filmer eller å stå i et mørkt rom og søle med kjemikalier. Ellers jobber jeg vel ikke særlig annerledes enn når jeg brukte film, bortsett fra at jeg stort sett tar flere eksponeringer nå. Men jeg kan bruke veldig lang tid på etterbehandlingen i Photoshop. Hadde jeg fremdeles jobbet i dagsavis ville jeg selvfølgelig vært spart for mye slit på reiser..
<B>Du har vunnet mange priser gjennom årene, hvilke av disse er du mest stolt av og hvorfor.</B>
Er nok mest fornøyd med å ha vunnet Årets Bilde. Men ble feks også veldig glad for å bli nominert til Gullruten for TV dokumentaren Tung- min første videodokumentar som jeg laget sammen med Anne Wangberg og produksjonsselskapet Fenris Film.
<B>Din bok Mayday ble veldig bra mottatt med svært positiv respons. Kan du fortelle oss litt om boken og tankene bak utgivelsen. Planlegger du nye utgivelser i fremtiden.</B>
Den positive responsen har jeg virkelig satt pris på etter alt arbeidet med boken. Det er veldig hardt arbeid som ligger bak en bok som Mayday. I boken har jeg samlet noen av mine beste dokumentarbilder fra omtrent 15 land som jeg har fotografert fra 1987 til 2002. Bildene viser i stor grad mennesker som sliter med langt alvorligere problemer enn det de fleste av oss her i landet er vant med, som fattigdom, sult og krig Jeg synes det har blitt en vakker og stemningsfull bok til tross for alvorlige temaer. Samtidig synes jeg det er en viktig bok som minner oss om mennesker som fortjener oppmerksomhet. Det er viktig og ikke glemme at hele tiden lider og dør mennesker av sult og sykdom. Hvis ingen ser dem er sjansene deres enda mindre. Jeg føler det er et lite positivt drypp å gi ut en slik bok. Hvis bare ett menneske blir inspirert til å hjelpe av å se boken betyr det bedret livssituasjon for mennesker, og kan bidra til å redde menneskeliv. Jeg hadde håpet firmaer i strørre grad ville fatte interesse for boken og bidra positivt med å sette søkelyset på det aller viktigste- menneskers rett til å leve og til å leve et bra liv. De fleste jobbene er gjort for VG, men endel er også tatt for Norges- og Internasjonale Røde Kors.
Jeg har ingen konkrete planer om nye bokutgivelser.
<B>Har du noen råd til dem som vil ta overgangen fra å være amatør til å være aktiv foto-journalist og forsøke å leve av det?</B>
Synes det er vanskelig å gi generelle råd her. Det kommer an på forskjellige faktorer. Det er selvsagt en fordel å bygge seg opp en kundekrets før man satser på å livnære seg som fotograf. For å få til det bør man opparbeide seg kunnskap og erfaring. Det er ulike måter å gjøre det på. Fotojournalistutdanningen i Oslo har jeg stor tro på, men det er jo begrensa hvor mange de tar inn der. Selv synes jeg det er viktig å beherske teknikk- både med kamera og photoshop. Se bilder, tenk bilder, ta bilder.... Er man god nok vil det funke.
<B>Hva jobber du med nå?</B>
Etter at jeg sluttet i VG har jeg beveget meg i ulike retninger- tildels bort fra det jeg kanskje kan best- reportasjefotografering. Jeg jobber nå mye for bedrifter med forskjellig typer foto. Jeg bruker også tid til kunstnerisk fotografering. Jeg har fotografert endel blomster og slikt. Nå henger det store forstørrelser på Skarsnuten hotel i Hemsedal og på et fysikals institutt i Drøbak. Har lyst til å satse mer på kunst og utsmykning og har lenge hatt ambisjoner om fotografere akt. Jeg har også laget en videodokumentar, sammen med andre, som sagt tidligere. Den ble vist på TV2 og ble nominert til Gullruten. Prøver nå å få satt sammen en dokumentar fra Midtøsten hvor jeg gjorde et prosjekt som enmanns videoteam. Ellers begynner jeg å føle meg veldig klar for mer reportasjefotografering igjen snart. Jeg har tidligere fått svært positiv respons fra franske magasiner feks, men har ikke gått videre med det. Har nok hatt behov for en pause fra den typen foto. Jeg regner med at jeg vil fortsette å gjøre forskjellige ting innen foto/video og vet ikke helt hvilken retning veien går.
<B>Fortell kort om de bildene du har valgt å vise?</B>
Jeg har valgt reportasjebilder fra boken Mayday, utsmykningsbilder, et par av mine første undervannsbilder og ymse andre fotografier.
Bo Mathisen
Web: www.bomathisen.com
Mail: mail@bomathisen.com
Selvportrett © Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
© Bo Mathisen
