Følg foto.no på Facebook
Solen senker seg langsomt ned over blånene og vindruerankene i Sonoma Valley, noen mil nord for San Francisco i California. Erik Almås står med et øye i søkeren og gir sine direktiver til assistentene, klare for å forevige objektet i det magiske ettermiddagslyset som er på innmarsj. Dette er øyeblikket de har forberedt i flere dager, fra planleggingsmøter med kunden og reklamebyrå, art directors og kommunikasjonseksperter, location og tidspunkt, modeller og klær, sminke og lys. De jobber konsentrert og målrettet, men likevel løssluppent og humoristisk mens det klikker i blendergardiner og tastaturknapper. Etter et par timers intens jobbing er det hele over, månen kommer krypende opp over Napa, og et nytt fotooppdrag er i boks for Erik Almås. En time senere feirer hele teamet med en bedre middag på The Farm, vel vitende om at den nye vidundergutten innen amerikansk reklamefoto har levert varene nok en gang.
Fra DJ til fotoutdannelse
Vi skrur klokken tilbake til 1994, da Erik Almås sto bak DJ-pultene på trønderske diskoteker og snurret plater på ren rutine, frustrert over repetitive ønskelåter og mangel på utfoldelse av egen kreativitet. Visjoner og planer lå i en tørketrommel, livet gikk på autopilot uten at kompasset riktig klarte å peke ut fremtidsretningen. Hjemme lå et Canon speilreflekskamera som stadig fikk mer oppmerksomhet, og Almås begynte så smått å sysle med tanken om fotografering som levevei. Interessen for fotografi var på langt nær altoppslukende, det var mer en kreativ utfoldelse. Likevel søkte han og kom inn på fotolinja ved Sogndal Folkehøgskole, men den trønderske reklamefotografen Geir Tore Nergaard pisket ham videre ut i verden da Almås kom og ba om råd.
Du kan ikke studere foto i Norge, Erik. Kom deg ut, helst til USA!
Almås fikk den oppmuntringen han trengte, og i løpet av kort tid ble det moment i hendelsene. Noen måneder senere satt han på flyet på vei til Academy of Art University i San Francisco, uten et snev av magefølelse om hvor dette ville ta veien.
Da jeg reiste til USA for å studere, så hadde jeg ikke noe sterkt forhold til foto, annet enn at jeg trodde det var sportsfotografering jeg ville drive med. Noen bidrag i lokalpressen hjemme var for så vidt motivasjon sterk nok til å utforske mulighetene. Den gangen hadde jeg tatt et valg og satt meg et mål med tanke på utdanning, som jeg bestemte meg for å jobbe knallhardt for å oppnå. Jeg lånte penger av bestemor til utstyr og livets opphold, og uten støtten hjemmefra vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.
Se & Hør betalte godt
Det hører med til historien at Se & Hør betalte Almås godt for dekke Kronprins Haakon Magnus' studieår i San Francisco, og det var kjærkomne inntekter for en fattig fotostudent. Etter hvert som studiene skred frem fant Almås en stadig sterkere tiltrekning til fotofaget, og søkte seg vekk fra det journalistiske til det mer kunstneriske. Fast bestemt på å være seg selv fullt ut, med sin egen stil og identitet også i det visuelle arbeidet. En dag presenterte en av foreleserne portfolioen til den suksessrike reklamefotografen Jim Erickson, noe som imponerte den unge Almås.
Han var en av tre fotografer i San Francisco som jeg ønsket å assistere etter skolen, og etter eksamen i 1998 fikk jeg mast meg til en assistentjobb hos Erickson. Det ble to år med blodslit, men Jim lærte meg alt jeg behøvde for å etablere meg selv. Jeg jobbet døgnet rundt for småpenger, men samtidig var han en mentor som inspirerte og oppmuntret meg til å etablere mitt eget fotografiske uttrykk. All reisingen og de flotte opplevelsene ga meg en slags åpenbaring på hvilket liv man kan ha som reklamefotograf, og ikke minst få betalt for å gjøre det man elsker.
Det er mange om beinet, og de godt betalte oppdragene kommer ikke av seg selv. Almås fulgte en plan hvor mentorens manifester utgjorde fundamentet i veien mot suksess.
Erickson lærte meg å jobbe hardt og smart. De to årene hos Jim var de mest lærerike og inspirerende i mitt liv, uten tvil. Han lærte meg også hvor viktig det var å stå frem, med mitt eget uttrykk, og det å kunne markedsføre meg selv. Det er så mange dyktige fotografer der ute som aldri kommer frem i lyset eller får store jobber, fordi de ikke er gode nok til å markedsføre seg selv og sin fotografiske identitet.
Karrieren tar av
Etter hvert fikk Erik også gjort en del freelancearbeid, bygde på sin egen portfolio og fotografiske uttrykk, men oppdragene satt langt inne. Han hadde kredittkortgjeld opp etter ørene, og fikk kun napp på småjobber. En stund så det virkelig mørkt ut, før hans fotografiske og kunstneriske evner for alvor ble oppdaget hos agentene og reklamebyråene. Siden den gang har karrieren formelig tatt av. Førstepriser og coverbilder har mer blitt en regel enn unntak, og kundelisten er foretak som Toyota, Amtrak, Microsoft, Nike, Puma, Pfizer, Harley-Davidson og Hilton Hotels. På en rekke internettforum diskuteres Erik Almås flittig med positive og forunderlige fortegn, og mange undrer på hvordan han klarer å skape slike fotografiske uttrykk. Hvordan gjør du det? Henvendelsene er uttalige fra vitebegjærlige og nysgjerrige fotografer, men Erik har ikke lenger tid til å svare selv. Kontordamen eller assistenten sender stort sett standardiserte, men høflige epostsvar fra loftskontoret hjemme i San Francisco.
Mange tror jeg har en særegen teknikk, men faktum er at jeg har ingen fototekniske hemmeligheter. Du kan godt si at det er fotograferingen som har oppdaget meg, ikke omvendt. Lav morgensol, helst på skrå bakfra, og objektet i forgrunnen. Bakgrunnen kan variere, men helst noe som er med på forsterke uttrykket eller historien. Deretter legger jeg på skyer. That´s it!
Postproduksjon
Almås har alltid et kamerahus i nærheten, og stopper ofte spontant langs veien bare for å ta bilder av skyer og himmel. På harddiskene ligger de lagret i tusenvis av nyanser og varianter, klare til å bli smeltet inn i et nytt bilde. Skyer er bare noe som ligger i billedbanken, andre ganger reiser han til museer eller særegne steder bare for å fotografere bakgrunner til fremtidig bruk.
Postproduksjon i Photoshop er selvsagt en stor og tidkrevende jobb, og noe jeg bare tidvis klarer å sette bort i særlig grad, slik at jeg får mer tid til det jeg aller helst vil, nemlig å ta bilder. Jeg er nesten håpløst pirkete i montasjen, og ofte kan et ferdig bilde bestå av et tjuetalls ulike eksponeringer som gjennom et hundretalls masker og lag til slutt blir smeltet sammen.
Unngår kunstig belysning
Selv om kundene i dag tvinger frem bruk av digitale bakstykker, og dermed sparer inn en dag på fremkalling, så skulle han aller helst ha knipset alt på god, gammeldags 4x5 film. Utstyret han benytter spenner fra over femti år gamle mellomformathus til det aller nyeste innen digitale bakstykker. Kunstig belysning er noe han unngår i det lengste, og det aller meste av Eriks bilder er basert på naturlig lys utendørs. ProFoto-riggen får ligge i garasjen så lenge som mulig. På et opptak kan det være godt over et dusin medarbeidere i sving, med catering, sminkebuss og fotoassistenter i full vigør. Almås styrer dem med stødig hånd, sørger for å holde stemningen ledig, slik at arbeidet blir lystbetont.
En drøm å jobbe med
Erik er en drøm å jobbe med, sier Jeff Weston, anerkjent kreativ direktør hos Ogilvy i New York, med lang fartstid innen reklamebransjen. Weston øser av superlativer når han blir bedt om beskrive Almås og hans arbeid.
Første gang jeg leide inn Erik, var til en stor kampanje for Toyota. Dette var i startgropa av den profesjonelle karrieren hans, men allerede da skjønte jeg at han ville nå langt. Siden har karrieren skutt til himmels med utallige fotopriser hos alt som finnes av amerikanske publikasjoner og fotoinstitusjoner, og nylig fikk Almås også forsiden av Graphics Photo Annual. Hans arbeid er høyt og viden anerkjent innen de kategoriene han fortrinnsvis jobber med, som er landskap, livsstil og fashion. Det finnes mange fotografer som er kapable til å ta enestående gode bilder, og jeg har jobbet med mange av dem opp gjennom årene. Dessverre er det ikke alltid du får mulighet til å bli kjent med dem før du er ute på location. Noen ganger følger de bare instruksjonene, knipser det de er bedt om, og sier farvel. Med Erik Almås var det helt annerledes, og det var et av de mest fornøyelige og kreative samarbeid jeg har hatt. Ikke bare tok han mine ideer langt videre, men etter at bildene var tatt fortsatte han å eksperimentere med nye perspektiver, vinkler og teknikker. Selv lenge etter at jeg var sikker på at vi hadde mer enn nok i boksen, fortsatt han å knipse. Han formelig nektet å gi seg! Jeg husker spesielt en gang vi hadde vært i Utah og fotografert for en kampanje, det var en iskald dag i januar, og etter 14 frosne timer var vi endelig på vei tilbake til hotellet. Plutselig roper Erik at vi må stoppe, for han har sett en ny variant av landskapet som kunne fungere. Så vi rigget opp alt utstyret igjen, og Erik fyrte av nye hundre bilder. Et av dem havnet i det prestisjefylte Communication Arts Photography Annual. Almås er ikke bare lidenskapelig opptatt av fotografering, men han yter også sitt aller beste. Og han gir seg ikke før han mener han har gjort sitt beste. Deretter vil han mest sannsynlig knipse i vei et par timer til, bare for å være sikker!
En norsk suksess i USA
Erik Almås er noe så sjeldent som en norsk suksess i USA. En ettertraktet kunstner bak okularet, og en person som folk elsker å jobbe med. Utadvendt og blid, ærlig og direkte. Norske egenskaper som er uvanlige i Nord-Amerika, men som reklamebyråer og store kunder verdsetter i stadig større grad.
Det er en fornøyelse å jobbe med Erik også som person. Han er intelligent, sjarmerende, entusiastisk, morsom, og har en smittende latter som jeg aldri har hørt maken til. Han er like høflig og balansert overfor alle, og det finnes ikke et fnugg av arroganse. Suksessen har i hvert fall ikke gått han til hodet, fastslår Jeff Weston.
Jo da, jeg tjener godt, men er samtidig avhengig av jevn oppdragstilgang. Heldigvis har jeg omtrent 90% returning business, så det hjelper å oppføre seg pent, hehe. Flere agenter forhandler om oppdragene for meg, og for å være helt ærlig, så er jeg glad for å slippe unna mye av prissettingen selv, ler Erik.
Det kan være store penger i reklamefoto. Såpass at Almås nå kan tillate seg å nyte livet litt mellom slagene, enten i form av en seiltur i San Francisco Bay, eller å jakte på en billig vingård i Napa Valley. Vin har blitt en av hans store lidenskaper, og med tid og stunder håper han å kunne skaffe seg et sted i vindistriktene Sonoma eller Napa Valley, og dyrke det gode livet mellom fotooppdrag over hele verden. Lange og intense dager på location fordrer at han holder seg i form, helst med terrengsykling og løping. Almås har fullført Big Sur Marathon på 3.52, høyst respektabelt i et maratonløp som mange hevder er det tøffeste i USA. Men aller helst foretrekker han lystbetont trening på to hjul med grove knaster i åssidene nord for byen, der terrengsykling faktisk ble oppfunnet. I disse dager etablerer han seg med et avdelingskontor i New York, for å jobbe tettere på de største oppdragsgiverne.
Jeg elsker San Francisco og livet her. Jeg har vært heldig, men har også jobbet hardt for å nå mine mål. For meg handler det om en stadig jakt etter forbedringer, nye vinklinger, nye muligheter. Det er min største drivkraft bak fotograferingen.
30. desember åpner Erik Almås sin første separatutstilling i Norge, i Trondheim Prosjektrom. Utstillingen henger til 20. januar.
Erik Almås' hjemmeside:
http://www.erikalmas.com
Solen senker seg langsomt ned over blånene og vindruerankene i Sonoma Valley, noen mil nord for San Francisco i California. Erik Almås står med et øye i søkeren og gir sine direktiver til assistentene, klare for å forevige objektet i det magiske ettermiddagslyset som er på innmarsj. Dette er øyeblikket de har forberedt i flere dager, fra planleggingsmøter med kunden og reklamebyrå, art directors og kommunikasjonseksperter, location og tidspunkt, modeller og klær, sminke og lys. De jobber konsentrert og målrettet, men likevel løssluppent og humoristisk mens det klikker i blendergardiner og tastaturknapper. Etter et par timers intens jobbing er det hele over, månen kommer krypende opp over Napa, og et nytt fotooppdrag er i boks for Erik Almås. En time senere feirer hele teamet med en bedre middag på The Farm, vel vitende om at den nye vidundergutten innen amerikansk reklamefoto har levert varene nok en gang.
Fra DJ til fotoutdannelse
Vi skrur klokken tilbake til 1994, da Erik Almås sto bak DJ-pultene på trønderske diskoteker og snurret plater på ren rutine, frustrert over repetitive ønskelåter og mangel på utfoldelse av egen kreativitet. Visjoner og planer lå i en tørketrommel, livet gikk på autopilot uten at kompasset riktig klarte å peke ut fremtidsretningen. Hjemme lå et Canon speilreflekskamera som stadig fikk mer oppmerksomhet, og Almås begynte så smått å sysle med tanken om fotografering som levevei. Interessen for fotografi var på langt nær altoppslukende, det var mer en kreativ utfoldelse. Likevel søkte han og kom inn på fotolinja ved Sogndal Folkehøgskole, men den trønderske reklamefotografen Geir Tore Nergaard pisket ham videre ut i verden da Almås kom og ba om råd.
Du kan ikke studere foto i Norge, Erik. Kom deg ut, helst til USA!
Almås fikk den oppmuntringen han trengte, og i løpet av kort tid ble det moment i hendelsene. Noen måneder senere satt han på flyet på vei til Academy of Art University i San Francisco, uten et snev av magefølelse om hvor dette ville ta veien.
Da jeg reiste til USA for å studere, så hadde jeg ikke noe sterkt forhold til foto, annet enn at jeg trodde det var sportsfotografering jeg ville drive med. Noen bidrag i lokalpressen hjemme var for så vidt motivasjon sterk nok til å utforske mulighetene. Den gangen hadde jeg tatt et valg og satt meg et mål med tanke på utdanning, som jeg bestemte meg for å jobbe knallhardt for å oppnå. Jeg lånte penger av bestemor til utstyr og livets opphold, og uten støtten hjemmefra vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.
Se & Hør betalte godt
Det hører med til historien at Se & Hør betalte Almås godt for dekke Kronprins Haakon Magnus' studieår i San Francisco, og det var kjærkomne inntekter for en fattig fotostudent. Etter hvert som studiene skred frem fant Almås en stadig sterkere tiltrekning til fotofaget, og søkte seg vekk fra det journalistiske til det mer kunstneriske. Fast bestemt på å være seg selv fullt ut, med sin egen stil og identitet også i det visuelle arbeidet. En dag presenterte en av foreleserne portfolioen til den suksessrike reklamefotografen Jim Erickson, noe som imponerte den unge Almås.
Han var en av tre fotografer i San Francisco som jeg ønsket å assistere etter skolen, og etter eksamen i 1998 fikk jeg mast meg til en assistentjobb hos Erickson. Det ble to år med blodslit, men Jim lærte meg alt jeg behøvde for å etablere meg selv. Jeg jobbet døgnet rundt for småpenger, men samtidig var han en mentor som inspirerte og oppmuntret meg til å etablere mitt eget fotografiske uttrykk. All reisingen og de flotte opplevelsene ga meg en slags åpenbaring på hvilket liv man kan ha som reklamefotograf, og ikke minst få betalt for å gjøre det man elsker.
Det er mange om beinet, og de godt betalte oppdragene kommer ikke av seg selv. Almås fulgte en plan hvor mentorens manifester utgjorde fundamentet i veien mot suksess.
Erickson lærte meg å jobbe hardt og smart. De to årene hos Jim var de mest lærerike og inspirerende i mitt liv, uten tvil. Han lærte meg også hvor viktig det var å stå frem, med mitt eget uttrykk, og det å kunne markedsføre meg selv. Det er så mange dyktige fotografer der ute som aldri kommer frem i lyset eller får store jobber, fordi de ikke er gode nok til å markedsføre seg selv og sin fotografiske identitet.
Karrieren tar av
Etter hvert fikk Erik også gjort en del freelancearbeid, bygde på sin egen portfolio og fotografiske uttrykk, men oppdragene satt langt inne. Han hadde kredittkortgjeld opp etter ørene, og fikk kun napp på småjobber. En stund så det virkelig mørkt ut, før hans fotografiske og kunstneriske evner for alvor ble oppdaget hos agentene og reklamebyråene. Siden den gang har karrieren formelig tatt av. Førstepriser og coverbilder har mer blitt en regel enn unntak, og kundelisten er foretak som Toyota, Amtrak, Microsoft, Nike, Puma, Pfizer, Harley-Davidson og Hilton Hotels. På en rekke internettforum diskuteres Erik Almås flittig med positive og forunderlige fortegn, og mange undrer på hvordan han klarer å skape slike fotografiske uttrykk. Hvordan gjør du det? Henvendelsene er uttalige fra vitebegjærlige og nysgjerrige fotografer, men Erik har ikke lenger tid til å svare selv. Kontordamen eller assistenten sender stort sett standardiserte, men høflige epostsvar fra loftskontoret hjemme i San Francisco.
Mange tror jeg har en særegen teknikk, men faktum er at jeg har ingen fototekniske hemmeligheter. Du kan godt si at det er fotograferingen som har oppdaget meg, ikke omvendt. Lav morgensol, helst på skrå bakfra, og objektet i forgrunnen. Bakgrunnen kan variere, men helst noe som er med på forsterke uttrykket eller historien. Deretter legger jeg på skyer. That´s it!
Postproduksjon
Almås har alltid et kamerahus i nærheten, og stopper ofte spontant langs veien bare for å ta bilder av skyer og himmel. På harddiskene ligger de lagret i tusenvis av nyanser og varianter, klare til å bli smeltet inn i et nytt bilde. Skyer er bare noe som ligger i billedbanken, andre ganger reiser han til museer eller særegne steder bare for å fotografere bakgrunner til fremtidig bruk.
Postproduksjon i Photoshop er selvsagt en stor og tidkrevende jobb, og noe jeg bare tidvis klarer å sette bort i særlig grad, slik at jeg får mer tid til det jeg aller helst vil, nemlig å ta bilder. Jeg er nesten håpløst pirkete i montasjen, og ofte kan et ferdig bilde bestå av et tjuetalls ulike eksponeringer som gjennom et hundretalls masker og lag til slutt blir smeltet sammen.
Unngår kunstig belysning
Selv om kundene i dag tvinger frem bruk av digitale bakstykker, og dermed sparer inn en dag på fremkalling, så skulle han aller helst ha knipset alt på god, gammeldags 4x5 film. Utstyret han benytter spenner fra over femti år gamle mellomformathus til det aller nyeste innen digitale bakstykker. Kunstig belysning er noe han unngår i det lengste, og det aller meste av Eriks bilder er basert på naturlig lys utendørs. ProFoto-riggen får ligge i garasjen så lenge som mulig. På et opptak kan det være godt over et dusin medarbeidere i sving, med catering, sminkebuss og fotoassistenter i full vigør. Almås styrer dem med stødig hånd, sørger for å holde stemningen ledig, slik at arbeidet blir lystbetont.
En drøm å jobbe med
Erik er en drøm å jobbe med, sier Jeff Weston, anerkjent kreativ direktør hos Ogilvy i New York, med lang fartstid innen reklamebransjen. Weston øser av superlativer når han blir bedt om beskrive Almås og hans arbeid.
Første gang jeg leide inn Erik, var til en stor kampanje for Toyota. Dette var i startgropa av den profesjonelle karrieren hans, men allerede da skjønte jeg at han ville nå langt. Siden har karrieren skutt til himmels med utallige fotopriser hos alt som finnes av amerikanske publikasjoner og fotoinstitusjoner, og nylig fikk Almås også forsiden av Graphics Photo Annual. Hans arbeid er høyt og viden anerkjent innen de kategoriene han fortrinnsvis jobber med, som er landskap, livsstil og fashion. Det finnes mange fotografer som er kapable til å ta enestående gode bilder, og jeg har jobbet med mange av dem opp gjennom årene. Dessverre er det ikke alltid du får mulighet til å bli kjent med dem før du er ute på location. Noen ganger følger de bare instruksjonene, knipser det de er bedt om, og sier farvel. Med Erik Almås var det helt annerledes, og det var et av de mest fornøyelige og kreative samarbeid jeg har hatt. Ikke bare tok han mine ideer langt videre, men etter at bildene var tatt fortsatte han å eksperimentere med nye perspektiver, vinkler og teknikker. Selv lenge etter at jeg var sikker på at vi hadde mer enn nok i boksen, fortsatt han å knipse. Han formelig nektet å gi seg! Jeg husker spesielt en gang vi hadde vært i Utah og fotografert for en kampanje, det var en iskald dag i januar, og etter 14 frosne timer var vi endelig på vei tilbake til hotellet. Plutselig roper Erik at vi må stoppe, for han har sett en ny variant av landskapet som kunne fungere. Så vi rigget opp alt utstyret igjen, og Erik fyrte av nye hundre bilder. Et av dem havnet i det prestisjefylte Communication Arts Photography Annual. Almås er ikke bare lidenskapelig opptatt av fotografering, men han yter også sitt aller beste. Og han gir seg ikke før han mener han har gjort sitt beste. Deretter vil han mest sannsynlig knipse i vei et par timer til, bare for å være sikker!
En norsk suksess i USA
Erik Almås er noe så sjeldent som en norsk suksess i USA. En ettertraktet kunstner bak okularet, og en person som folk elsker å jobbe med. Utadvendt og blid, ærlig og direkte. Norske egenskaper som er uvanlige i Nord-Amerika, men som reklamebyråer og store kunder verdsetter i stadig større grad.
Det er en fornøyelse å jobbe med Erik også som person. Han er intelligent, sjarmerende, entusiastisk, morsom, og har en smittende latter som jeg aldri har hørt maken til. Han er like høflig og balansert overfor alle, og det finnes ikke et fnugg av arroganse. Suksessen har i hvert fall ikke gått han til hodet, fastslår Jeff Weston.
Jo da, jeg tjener godt, men er samtidig avhengig av jevn oppdragstilgang. Heldigvis har jeg omtrent 90% returning business, så det hjelper å oppføre seg pent, hehe. Flere agenter forhandler om oppdragene for meg, og for å være helt ærlig, så er jeg glad for å slippe unna mye av prissettingen selv, ler Erik.
Det kan være store penger i reklamefoto. Såpass at Almås nå kan tillate seg å nyte livet litt mellom slagene, enten i form av en seiltur i San Francisco Bay, eller å jakte på en billig vingård i Napa Valley. Vin har blitt en av hans store lidenskaper, og med tid og stunder håper han å kunne skaffe seg et sted i vindistriktene Sonoma eller Napa Valley, og dyrke det gode livet mellom fotooppdrag over hele verden. Lange og intense dager på location fordrer at han holder seg i form, helst med terrengsykling og løping. Almås har fullført Big Sur Marathon på 3.52, høyst respektabelt i et maratonløp som mange hevder er det tøffeste i USA. Men aller helst foretrekker han lystbetont trening på to hjul med grove knaster i åssidene nord for byen, der terrengsykling faktisk ble oppfunnet. I disse dager etablerer han seg med et avdelingskontor i New York, for å jobbe tettere på de største oppdragsgiverne.
Jeg elsker San Francisco og livet her. Jeg har vært heldig, men har også jobbet hardt for å nå mine mål. For meg handler det om en stadig jakt etter forbedringer, nye vinklinger, nye muligheter. Det er min største drivkraft bak fotograferingen.
30. desember åpner Erik Almås sin første separatutstilling i Norge, i Trondheim Prosjektrom. Utstillingen henger til 20. januar.
Erik Almås' hjemmeside:
http://www.erikalmas.com
Erik Almås
Erik Almås
Erik Almås
Erik Almås
Erik Almås
Erik Almås
Erik Almås
Erik Almås
Erik Almås
Erik Almås
